Hvordan EPD-er gir konkurransefortrinn for byggevareprodusenter
Med karbonmål som spiller en stadig viktigere rolle i bygg- og anleggssektoren, øker etterspørselen etter miljødeklarasjoner eller EPD-er. Bare i Europa er titusenvis av byggevarer og -materialer nå dekket av EPD-er, og antallet forventes bare å fortsette å øke.
Men det er selvfølgelig produsenten som må betale for å utvikle EPD-er for produktene sine, og med en gjennomsnittskostnad på rundt 150000 NOK har noen stilt spørsmål ved om en slik investering er verdt det. Her ser vi på de klare kommersielle fordelene EPD-er kan gi produsentene, både nå og i fremtiden, samt hvordan nye metoder for utvikling av EPD-er kan redusere kostnadene dramatisk.
EPD-er er miljømerker som gir informasjon om et produkts eller en tjenestes karbonfotavtrykk og andre påvirkninger gjennom hele livssyklusen, basert på en livssyklusvurdering (LCA). De uavhengige, tredjepartsverifiserte dataene som EPD-ene gir, blir verdsatt i hele leverandørkjeden, fra designere til utviklere, og mange foretrekker produkter med EPD-er fremfor konkurrenter uten.
EPD-er hjelper deg med å oppfylle kundenes behov
1. Hjelp kundene med å overholde lovgivningen om innebygd karbon
Livssyklusgrenser for karbon for nye bygninger vil snart være obligatoriske i en rekke land, inkludert Norge, Sverige, Finland som en del av sin veikart for bygging med lavt karbonavtrykk, i Danmark er utslipp genser for alle nye bygninger over 1000 m2 er allerede på plass. Karbon i hele byggets levetid omfatter karbonpåvirkningen fra utvinning, produksjon og transport av byggematerialer, samt bygningens energibehov i forbindelse med drift. For kundene dine - enten det er utviklere, designere, planleggere eller byggherrer - betyr dette at de må beregne livsløpspåvirkningen av hvert element i prosjektet, fra grunnmur til fasade, ved hjelp av en livssyklusvurdering av bygningen. Derfor vil de sannsynligvis prioritere produktleverandører som kan opplyse om miljøfotavtrykket til materialene eller komponentene sine på en troverdig måte: en EPD. EPD-er er anerkjent og respektert, og er det perfekte middelet for å vise at man overholder regelverket.
Se noen av retningslinjene som driver EPD-etterspørselen i Europa nedenfor
EPD-er kontra generiske data i LCA for bygninger
Generiske data kan brukes til å utføre livsløpsvurderinger av bygninger i stedet for produktspesifikke EPD-er. Dette er imidlertid ikke alltid ønskelig. For eksempel klima krav i Norske Teknisk forskrift TEK 17 har 25% påslag når generiske data er brukt i stedet av tredjeparts verifiserte EPD-er. Examplevis, flere nasjonale utslippsdatabasene for bygg som ble lansert i Norden, bruker generiske data i stedet for individuelle EPD-er, og legger til omtrent en fjerdedel av GWP-verdiene (Global Warming Potential) sammenlignet med de faktiske typiske produktverdiene. I praksis betyr dette at produkter med data som er bekreftet via en EPD, sannsynligvis vil ha lavere GWP-verdier enn de "påplussede" generiske dataene, og at det derfor vil være mer attraktivt for Norsk prosjekteiere å bruke dem i LCA-analyser av bygninger. For å forstå mer om hvordan dette fungerer i praksis, kan du se skjermbildet nedenfor fra Den finske utslippsdatabasen for bygg, som viser resultater for bitumentettingsmembran for takshingel. Den typiske GWP-verdien for bitumentettingsmembran av denne typen er 0,4 kg CO2e/kg. I databasen brukes imidlertid en konservativ omregningsfaktor på 1,2, noe som betyr at tallet som skal inkluderes i beregningene for byggetillatelser, er høyere: 0,48 kg CO2e/kg. Som et resultat av dette kan byggherrer velge å bruke produktspesifikke EPD-er fra konkurrentene dine i LCA-ene sine, i stedet for å stole på generiske data, for å unngå "konverteringsverdi"-påslaget og oppnå en lavere samlet GWP-verdi for prosjektet sitt.
Data fra den finske nasjonale utslippsdatabasen for bygg og anlegg
EPD-er for å støtte målene for karbonreduksjon
Mye av den nye lovgivningen omfatter også trinnvise mål for karbonreduksjon. EPD-er gjør det mulig for produsentene å sammenligne og deretter redusere utslippene sine for å sikre at de forblir konkurransedyktige når disse grensene trer i kraft. Det kan være at det ikke finnes noe lovkrav om å måle eller begrense innebygd karbon i de markedene du betjener. Det forventes imidlertid at det stadig kommer nye reguleringer, og i takt med dette vil også etterspørselen etter EPD-er øke. For produsenter er det nå på tide å bygge opp intern EPD-kapasitet, slik at dere er klare til å møte etterspørselen og ikke mister markedsandeler når lovgivningen trer i kraft i deres kjernemarkeder.
2. Hjelp kundene dine med å oppnå akkreditering for grønne bygningssertifiseringer og -ordninger
Om lag 70 % av de internasjonale og europeiske standardene for grønne bygg gir poeng for bruk av byggematerialer som dekkes av en EPD. Så enten kundene dine trenger å oppnå akkreditering for LEED, BREEAM, DGNB, Svanemerket eller mange andre, så vil de prioritere produkter med EPD-er. For mange av disse ordningene er det nok å bruke produkter med EPD-er for å få poeng, det er ikke noe mål for karbonprestasjon for selve produktene.
EPDer brukt i sertifiseringer og standarder for grønne bygg
3. Hjelp kundene dine med å velge lavkarbonprodukter
Av de kundene som ikke jobber mot en spesifikk sertifisering eller trenger å overholde lovgivningen om innebygd karbon, vil mange likevel være motivert av et ønske om å kunne velge produkter med lavt karbonavtrykk og å demonstrere karbontransparens i prosjektene sine. Ifølge en fersk kundeundersøkelse utført av Saint-Gobain, ønsker 76 % av kundene av byggevarer at leverandørene skal være åpne om miljøpåvirkningen fra produktene deres. En EPD kan gjøre dette enklere.
76 % av kundene av byggevarer ønsker at leverandørene skal være åpne om produktenes miljøpåvirkning.
Kilde: Saint-Gobains kundeundersøkelser
Ved å utvikle en EPD vil du sikre at produktet ditt finnes i bygg- og anleggssektorens miljødatabaser og LCA-plattformer, for eksempel One Click LCA, slik at det blir sett av kunder som er ute etter karbontransparente produkter og materialer. Uten en EPD avstår du i praksis fra et viktig "utstillingsvindu" og gjør det vanskeligere for potensielle kunder å finne og velge ditt produkt fremfor andre på markedet.
Hvordan EPD-er inkluderes og brukes i One Click LCA for Building & Infra-prosjekter
Du må skille deg ut i et overfylt marked
4. En EPD viser at du forplikter deg til bærekraft
Investering i en EPD gjør det klart for kundene dine og omverdenen at du ikke bare er opptatt av å oppfylle kundenes behov - du er også opptatt av bærekraft og av å måle og rapportere din påvirkning. Når du har en EPD, kan den spille en viktig rolle i markedsføringen din, særlig hvis lavkarbonløsninger er en sentral del av kjernetilbudet ditt. For mange kunder og investorer vil karbonfotavtrykket eller det globale oppvarmingspotensialet (GWP) være den viktigste informasjonen de er ute etter, og det bør derfor være tydelig beskrevet.
5. En EPD måler ytelsen din
Hvordan er miljøpåvirkningen fra produktet ditt sammenlignet med konkurrentenes? Hvordan påvirker prosessforbedringene miljøpåvirkningen? Uten en EPD kan det være vanskelig å svare på disse spørsmålene. Kjernen i utviklingen av en EPD er prosessen med å måle din egen miljøprestasjon ved hjelp av en produkt-LCA. På denne måten kan du se områder med spesielt høy eller lav miljøpåvirkning i ditt eget produkt, samt hvordan du ligger an i forhold til konkurrentene dine. Benchmarking gir deg mulighet til å vise frem områder der produktet ditt utmerker seg, og gjør deg bedre rustet til å møte markedets økende krav til bærekraftige produkter.
Du må forberede produktet ditt på et karbonfokusert marked
6. Kutt i karbonutslipp vil redusere kostnadene
Der det er karbon, er det kostnader. Så ved å identifisere og redusere de karbonintensive aspektene ved prosessen din kan du redusere produksjonskostnadene, spesielt i en bransje som i økende grad er utsatt for karbonkrav. En LCA gir deg en omfattende oversikt over alle komponenter og stoffer som brukes i produktet ditt. For mange produsenter er dette første gang slike data samles på ett sted. Ved å samle inn slike data kan du synliggjøre valgene du har, og samtidig støtte kommunikasjonen med resten av virksomheten og leverandørkjeden.
7. Fremtidssikre produktutviklingen
Det kommer stadig nye regler og krav. Ved å identifisere hvor og hvordan du kan redusere påvirkningen din, er du klar til å møte nye krav til bærekraft - og sette lavkarbon- og økodesignprinsipper i sentrum for fremtidig forskning, utvikling og innovasjon.
Larry Fink, administrerende direktør i verdens største kapitalforvalter, BlackRock, har sagt at tiden er inne for å gå over til netto nullutslipp og sette data og offentliggjøring i sentrum for dette. Hvis selskapet som er ansvarlig for 9 billioner dollar i globale eiendeler, krever åpenhet om karbonutslipp, har din virksomhet råd til å la være å være med?
One Click LCA-metoden: raske, rimelige og skalerbare EPD-er
EPD-er har potensial til å akselerere reduksjonen av innebygd karbon i hele industrien, men for å få til dette må vi redusere barrierene for å ta dem i bruk, spesielt blant mindre selskaper, som kan synes at de innledende kostnadene er uoverkommelige. Vi i One Click LCA har som mål å gjøre dette ved å redusere de totale kostnadene ved å lage EPD-er og gjøre dem tilgjengelige for alle, uten at det er nødvendig å ansette spesialkompetanse på LCA. En av måtene vi gjør dette på, er via vår forhåndsverifiserte EPD-generator, som reduserer kostnadene og tiden det tar å utvikle en EPD, ettersom vi koordinerer tredjepartsverifiseringen og publiseringssiden. Plattformen vår er utformet for å være tilgjengelig for nybegynnere innen LCA og EPD, og vi tilbyr også praktisk støtte; du trenger bare å samle inn dataene dine og svare på noen få spørsmål, så veileder vi deg gjennom prosessen. Produsenter drar også nytte av nettverksaspektene ved One Click LCA. Du kan sende produktdata direkte til kundene, og de kan be om EPD-er fra deg. Hvis kundene dine ikke er ute etter en fullstendig tredjepartsverifisering, kan du også bruke One Click LCA til å dele LCA-data - uten å måtte betale for verifisering eller publisering. Det er også mulig å gjennomføre en forenklet LCA, der man kun ser på CO2-påvirkning via et karbonfotavtrykk for produktet, noe som kan være alt noen kunder trenger.
Stadig flere land inkluderer vurderinger av karbon over hele livsløpet i sine plan- og bygningsforskrifter. Karbon over hele livsløpet omfatter karbonpåvirkningen fra utvinning, produksjon og transport av byggematerialer, og mange av de nye lovene omfatter dessuten trinnvise mål for karbonreduksjon. EPD-er gjør det mulig for produsentene å sammenligne og deretter redusere utslippene for å sikre at de forblir konkurransedyktige når disse grensene trer i kraft.
Norge
Norges strategi for bærekraftighet i bygninger er allerede ganske fremme med krav for klimagassberegninger inkludert i Teknisk Forskrift - TEK 17. Flere kommuner og lokale kraver er også på plass som er mer ambisiøse enn nasjonale kraver. Det er også plan til å introdusere utslipp grenseverdi for bygninger fra 2025.
Fra Januar 2024 skal klima og miljø vektlegges med minimum 30 % ved offentlige innkjøp.
Danmark
Danmarks parlamentariske strategi for bærekraftighet i bygninger
Hva? I mars 2021 ble Danmark enige om å innføre krav til karbonberegning for nye bygninger innen 2023, og karbongrenseverdier for bygninger over 1000 m2 innen 2023 (for alle bygninger innen 2025).
Når? Fra 2023, med CO2-grenseverdier for alle bygninger fra 2025.
Hva det betyr for produsentene: For å støtte disse LCA-kravene må produsentene merke produktenes miljøpåvirkning tydelig ved hjelp av en EPD. Den danske regjeringen har publisert en praktisk veiledning om LCA -metodikken som skal brukes, tilgjengelig her: baeredygtighedsklasse.dk
FINLAND
Hva? En del av den finske regjeringens veikart for lavkarbonbygging (stolt forfattet av Bionova i 2018), vil den reformerte mark- og bygningsloven innføre obligatoriske mål, eller karbonbudsjetter, for alle nye bygninger. For å muliggjøre vurderinger ble en nasjonal utslippsdatabase for bygg og anlegg lansert i mars 2021.
Når? Reformen av arealbruks- og bygningsloven forventes å være ferdig innen utgangen av 2021, og forordningen om bygninger med lavt karbonavtrykk forventes å tre i kraft innen 2025.
Hva det betyr for produsentene: EPD-er vil bli enda viktigere ettersom det vil bli stilt krav om WLC-vurderinger (whole life-cycle carbon) for nye bygninger, med strenge grenser for innebygde karbonutslipp for hver bygningstype. Den nye nasjonale utslippsdatabasen for bygg og anlegg bruker kun generiske data, men bruker en "konverteringsverdi" på rundt 25 % på de samlede GWP-verdiene (Global Warming Potential). Som et resultat av dette kan byggherrer velge å bruke produktspesifikke EPD-er fra konkurrentene dine i sine LCA-er for bygninger, i stedet for å stole på generiske data, for å unngå "konverteringsverdien" og oppnå en lavere samlet GWP-verdi for prosjektet.
Frankrike
Hva? Etter den fireårige utprøvingen av den frivillige E+C-planen (Energy Positive and Carbon Reduction) vil det bli obligatorisk å måle karbonutslipp i hele byggets levetid for alle nye bygninger.
Når? Forventes å tre i kraft i 2022
Hva det betyr for produsentene: I Frankrike kan produsentene bare komme med miljøpåstander om byggevarer som støttes av EPD-er, men med den nye RE 2020-forordningen er større endringer i ferd med å tre i kraft, noe som vil kreve at produsentene ikke bare utvikler EPD-er, men også proaktivt reduserer miljøpåvirkningen for ikke å miste salg. I første omgang er kravet å måle og rapportere om karbonavtrykket i hele levetiden til alle nye bygninger, men innen 2024 vil det bli innført strenge grenser som gradvis senkes til en reduksjon på 30-40 % innen 2030. Ved å utarbeide EPD-er nå for å måle den nåværende ytelsen din, kan du vise hvordan du har redusert påvirkningen. Som i Finland og Sverige gir de franske generiske dataene et tillegg til de generiske GWP-verdiene, faktisk med 30-50 %, noe som gjør produkter som dekkes av en EPD, til et mye mer attraktivt alternativ for kravstillere som er på jakt etter løsninger med lav miljøpåvirkning.
SVERIGE
Hva? Alle nye bygninger vil kreve en medfølgende klimadeklarasjon som inkluderer rapportering om påvirkninger fra produktproduksjonsfasen. Det forventes at data om produktpåvirkning leveres via en EPD, og eventuelle generiske data som brukes, må hentes fra Boverkets klimadatabase for klimadeklarasjoner.
Når? Forventes å tre i kraft i 2022
Hva det betyr for produsentene: Selv om det er byggherren som er ansvarlig for å oppfylle dette kravet, er det klart at byggevareprodusentene må forberede seg på å møte etterspørselen ved å utvikle EPD-er for produktene sine, ellers risikerer de å miste markedsandeler. I likhet med den finske databasen har de svenske generiske GWP-verdiene en "top-up"-verdi på rundt 25 %. Som et resultat av dette vil faktiske data om produktpåvirkning, støttet av en EPD, være å foretrekke for kravstillere som er ute etter produkter med lav påvirkning.
NEDERLAND
Hva? Alle bygninger på over 100 m2 må ha en rapport om innebygd karbon ved byggesøknadsfasen, med data fra en nasjonal EPD-database, den Nasjonale Miljødatabasen eller NMD. Miljøpåvirkningen fra materialene som brukes i en bygning, beregnes ved hjelp av en måleenhet som kalles Mileau Prestatie Gebouwen (MPG) eller Environmental Performance of Buildings.
Når? I kraft siden 2013
Hva det betyr for produsenter: EPD er nødvendig for at produktet ditt skal bli oppført i NMD. MPG har hatt en maksimal grenseverdi på 1,0 siden 2018, og EPD-er gir mulighet til å sammenligne ytelsen for å påvise forbedringer. I tillegg vektlegger store infrastrukturanskaffelser lavkarbonprodukter, noe som må påvises ved hjelp av EPD-er.
I DET FORENEDE KONGERIKET
Hva? Den nye London Plan krever WLC-vurderinger for alle nye "referable" utviklingsprosjekter. Et prosjekt med 150 eller flere boenheter eller bygninger over 30 meter i høyden og næringsbygg over 2500 m2 er et prosjekt som kan henvises til WLC.
Når? I kraft siden mars 2021
Hva det betyr for produsentene: GLA har gitt utfyllende veiledning om hvordan man skal vurdere livsløpsutslipp, som eksplisitt sier at utslippene bør estimeres ved hjelp av EPD-er der det er mulig. Som et resultat vil entreprenører sannsynligvis prioritere produkter og materialleverandører som kan støtte kravet om WLC-vurdering via EPD-er. Kravene i den nye London-planen vil kun være obligatoriske i Stor-London-regionen. I desember 2020 publiserte imidlertid den britiske regjeringen nasjonale retningslinjer i form av Construction Playbook, som pålegger WLC-vurderinger for alle nye offentlige bygg- og anleggsarbeider.
Med tanke på hvilken innvirkning den kan ha, ville listen ovenfor ikke vært komplett uten å nevne US Climate Leadership and Environmental Action for our Nation's (CLEAN) Future Act. CLEAN Future Act er et ambisiøst lovforslag om klimaendringer som tar sikte på å oppnå netto nullutslipp innen 2050, og ble introdusert for den amerikanske kongressen i mars 2021.
Lovforslaget omfatter blant annet planer om å utvikle en nasjonal EPD-database, et merkesystem for å fremme byggprodukter med lave karbonutslipp og terskelverdier for innebygd karbon for offentlige byggverk.
Selv om veien gjennom Kongressen neppe blir helt enkel, er det sannsynlig at vesentlige deler av CLEAN Future Act vil bli vedtatt før utgangen av 2021.
